Rosa omtanke

Spør en kvinne, uansett alder, og hun vil alltid ha en menig om puppene sine. Enten er de for store og fyldige, for små og flate, for struttende eller for hengende.  Men spør du henne igjen, er jeg brennsikker på at de aller færreste ville vært dem foruten! Jeg mener, de to attributtene er en viktig del av identiteten vår, og har vært det siden vi rødmende, men samtidig sprekkeferdig av stolthet kledde av oss i gymgarderoben foran like pubertale medsøstre. Symbol på kvinnelighet og sensualitet, og senere, for veldig mange – også moderlighet.

I oktober farges landet vårt rosa for gi støtte til brystkreftrammede og forskning rundt sykdommen, som utgjør 25 prosent av krefttilfellene i Norge. For noen er sykdommen arvelig betinget, og nettopp genetisk arv er tema for årets aksjon, den 18. i rekken.  Målet er å spre kunnskap om arvelig brystkreft og genetisk veiledning, slik at kvinner med stor andel brystkreft i nær familie kan forebygge egen sykdom og komme tidligst mulig under behandling dersom sykdommen utvikler seg. Vi vet at hyppig MR- og mammografiundersøkelser fra man er 30 år er et viktig redskap for å avdekke sykdom hos denne gruppen.

Omlag 3300 kvinner rammes årlig av brystkreft, mange av disse må fjerne hele eller deler av brystene i behandling av sykdommen. De siste årene har en ny gruppe kvinner tatt et nokså drastisk valg, nemlig å fjerne brystene, og kanskje også eggstokkene sine, preventivt – for å redusere risikoen for å bli syk. Dette er kvinner som er bærere av en genetisk arv, og dermed en forhøyet risiko for å utvikle kreft.

Som kvinne kan jeg vanskelig forestille meg hvilket forferdelig dilemma et slikt valg må være for dem som står midt i det. Som har sett flere av sine nærmeste bli syke og kanskje dø av sykdommen, og som vet at det gjerne kan bli dem selv ved neste korsvei…

Denne uka gir vi deg historien om Ann-Marit som i sommer fikk avdekket sin andre kreft-diagnose. Dét etter å ha kjempet seg frisk fra brystkreftsykdom for 9 år siden… Å møte en kvinne som Ann-Marit minner oss om hvor skjørt livet er, og hvordan perspektivet endres i tråd med utfordringene livet gir oss.

Kjære medsøstre, den rosa måneden er en ekstra påminnelse om å være på vakt og ta vare på vår egen helse – og på hverandre!

Facebook Kommentar