Ole Kristian Gammelgård tar til orde for mer kunnskapsbasert visjon om fremtidig eldreomsorg i sitt tilsvar til ordfører Sigurd Stormos debattinnlegg.

ROBEK – en redning for Meløy

Undertegnede har lest ordfører Sigurd Stormo sitt svar i «Framtia» 27/9 til et avisinnlegg Anfinn Myrvang hadde i samme avis den 20/09. Det er flere forhold i ordførerens svar som er verd å kommentere. Det overordnede store spørsmålet i slike saker er selvfølgelig fordeling av goder. Det vil si det som politikk egentlig skal dreie seg om. Det er opplagt at mennesker / bygder / lokalsamfunn som blir avspist med lite og føler at «de andre» stikker av med godene, uttrykker frustrasjon. Jeg etterlyser en generell tone i ordførerens svar som tar dette på alvor. Det svar som da burde kommet var en «takk for hjelpen», eller «takk for at du bryr deg – dette skal vi jammen lytte til». I stedet opplever jeg svaret som en ansvarsfraskrivelse, og som en lettvint måte å forsvare seg mot kritikk på.

Det viktigste i ordførerens innlegg er at han behendig hopper bukk over det største spørsmålet som omhandler PRISLAPPEN på den planlagte utbyggingen av Ørnes sykehjem. Han omgår det ved å kalle det «å investere i nye tiltak for å levere tjenester innen eldreomsorg». Det er opplagt at det trengs kunnskapsbaserte tiltak i eldreomsorgen, men hvordan og hva er overhodet ikke opplagt. På grunn av den enorme planlagte pengebruken i denne saken står det viktigste kritiske spørsmål igjen som helt ubesvart. Og ja, det er grunn til å stille et stort spørsmål med de politiske prosessene som har ført fram til den virkelighetsoppfatningen at det må bygges så stort og dyrt. Det ryktes om hinsides store beløp og latterlig liten gevinst. Og dette snakker folk om, ordfører, fordi det er mange kloke og engasjerte mennesker i kommunen. Både på Halsa og på Engavågen og i Åmøyhamn.

Min bekymring i denne saken er om det er vedtatt å bygge et så dyrt sykehjem på Ørnes at det vil svekke evnen til å håndtere andre oppgaver – ikke bare rundt omkring i kommunen, men også på Ørnes. Er det ikke slik at det knapt vil være penger til drift og vedlikehold av det planlagte sykehjemmet? Jeg er bekymret for at de kommende beboerne på det nye sykehjemmet vil få dårligere tilbud enn der de er nå (eksempelvis aktivitører, fysio- og ergoterapitjeneste, logopedi, velferd etc) på grunn av at det ikke vil være penger igjen. Ennå alvorligere vil det være hvis neste konsekvens er at for dyr drift gir færre til å ta hånd om pasientene. Dette er det mange flere enn meg (les kommende velgere) som lurer på.

Det viktigste poenget mitt kommer likevel nå, ordfører: Det er fagfeil å tenke at bygging av sykehjemsplasser er «det som skal til».  Poenget er tvert i mot hvordan vi skal unngå å få så mange pleiepasienter, og dermed kunne redusere behovet for sykehjemsplasser. Dette er så viktig at jeg koster på meg å ta det en gang til: Hvordan skal vi unngå å produsere pleiepasienter? La det sige inn: Hvordan skal vi osv …? Antallet mennesker som trenger å bo på sykehjem i fremtiden er selvfølgelig ikke statisk. Der er betydelige muligheter for å redusere slike behov, og det handler i stor grad om å gi folk adekvat hjelp når de trenger det. Men det trengs en grunnleggende holdningsendring i måten man tenker tiltak. Det betyr for eksempel å være villig til å bruke penger på å bygge opp fagmiljøer som kan både forebygging og rehabilitering. Alle vet – eller burde vite – at det ikke er nok med bare pleie og omsorg alene i eldreomsorgen, fordi dette alene ikke bringer mennesker opp igjen hvis de har «falt ned et nivå» i evnen til å klare seg selv. Men da må «de andre» fagmiljøene også være store og sterke (les påkostet) nok til at deres innsats reelt kan bety noe. Og nøkkelen ligger i måten vi prioriterer bruk av pengene på for å få kvalitet i det som er «i stedet for» sykehjemsplassen. I neste runde vil dette sannsynligvis gjøre situasjonen mer overkommelig for de som faktisk skal jobbe med pleie og omsorg på sykehjem fordi de slipper å drukne i arbeid andre skulle ha spart dem for.

Det kreves en kunnskapsbasert visjon om hvordan eldreomsorgen skal se ut. Og så må det betydelig, langsiktig og systematisk politisk innsats til for å ta tak i det «sluket» som eldreomsorgen er, og kommer til å være, uten målrettet styring og vilje til prioritering. For en kommuneplanlegger burde det ikke være vanskelig å hente ut kunnskap om for eksempel hvor mange slagpasienter det vil komme på årsbasis i en befolkning. Hvis slike pasienter kan møtes av et system som står klart, og at noen kan løftes opp igjen til å kunne klare seg selv utenfor sykehjemmet, er dette ufattelig mye billigere enn å bare tilby pleie og omsorg (les stues bort på sykehjemmet). Jeg savner ord i debatten som hverdagsrehabilitering, heldags omsorgsboliger med heldøgns tilsyn, ambulerende team, styrking av hjemmetjenesten og kommunefysioterapien  mm.

Og fortsatt snakker vi bare om penger. Vi har ikke engang begynt på de menneskelige aspekter med måten vi tar vare på folk innen eldreomsorgen.

Min påstand er som følger: Ved å bruke penger riktigere vil behovet for sykehjemsplasser reduseres betydelig. Dette vil igjen åpne for andre mulige løsninger som vil gi så store innsparinger at det reelt monner, ikke bare småsummer som ved å legge ned skolen på Bolga. Og da blir spørsmålet ubarmhjertig og brutalt: Hvorfor skal vi bygge nytt sykehjem på Ørnes nå som man andre steder går i retning av å ville avvikle sykehjemsdrift fordi dette allerede er en avleggs modell? Kan det finnes billigere løsninger? Det er nesten så man kan håpe at Robek-plasseringen gir Fylkesmannen grunnlag for å få en utsettelse / stopp i låneopptak til en ny gigantinvestering i Meløy. Den politiker som evner å ta tak i dette vil også få min stemme ved neste korsvei.

                                                                                                                      Ole Kristian Gammelgård

Facebook Kommentar