-Fiskerne har gjennomført stor-rydding, og på dette bildet ser vi ordfører Sigurd Stormo klippe snora for den nye veien til Reipå Havn som Meløy kommune har spandert.

Løser saken sammen

Nå skal det endelig fordypes og utvides i en av Nordlandskystens største og mest spennende fiskerihavner. Og en helt ny arbeidsform i Meløy kommune har bidratt til den sterke framdriften…

Meløy kommunes nye næringsnettverk har for alvor gitt fart i videreutviklingen av den spennende fiskerihavna på Reipå – i tett samarbeid med fiskerne selv.
– Vi tar diskusjonene sammen, her rundt bordet, og samler de som bør være med for å få avklaringene som trenges, forteller Merethe Skille.
– Før var det gjerne litt uklart hvem som gjorde hva, og man var ikke like flink til å samle de mange aktørene. Da ble gründere og de fra næringslivet sendt litt mellom de ulike etatene.

Rundt samme bord
Rundt møtebordet her i Reipå Havn har lederen av kommunalteknikk-avdelingen i kommuneadministrasjonen med seg Fore Båt- og Motorservice’s Daniel Kristensen og fiskerne Roar Wallmann og Torgeir Halvorsen. Men også sin egen saksbehandler Abdi Awil, ordfører Sigurd Stormo og daglig leder Stine Estensen i Meløy Utvikling KF. Dette er den nye arbeidsmåten i det offentlige Meløy siden 2016.

– Rådmannen er også med, og vårt interne næringsnettverk møtes hver måned, med folk fra planavdelingen vår tilstede, sier Merethe.
– Litt uformelt, og så oppdaterer vi hverandre på ulike prosjekter. Hvor vi bør sette inn en koordinert innsats. Og vi slipper til aktører fra næringslivet, for eksempel disse fra Reipå Havn.

Fra ingenting til alt
Arbeidsmåten har bidratt til ny og sterk framdrift, nettopp i Reipå Havn. Allerede i 2006 samlet fem av de over 30 fiskerne seg – de ville bygge redskapshall, utvikle havna. Men, Lars Gøran Ulriksen & Co. opplevde lite avklaring og en ‘uendelig’ prosess rundt havnas reguleringsplan. 12 år senere skjer ‘alt’. Meløy kommune har ordnet ny vei, fritidsflåten skal flyttes ut, havna skal med finansiering fra Meløy kommune og Kystverket graves dypere og større. En rekke unge fiskere etablerer seg, og havna utvikles for å møte en ny tid med større båter, større utstyr.

– Den nye arbeidsformen med vårt interne næringsnettverk fungerer, slik at vi er blitt en enda mer næringsvennlig kommune, mener Sigurd Stormo og Merethe Skille. Fra venstre på bildet Daniel Kristensen, Sigurd Stormo, Torgeir Halvorsen, Roar Wallmann, Merethe Skille, Stine Estensen og Abdi Awil.

– Og det stilles krav til oss, også. Nå har vi hatt stor-opprydding i hele havna der 7-8 containere med søppel er kjørt bort, dette er veldig bra! mener fisker Roar Wallmann.
– Vi ser at den nye arbeidsformen virker, for å bli en mer næringsvennlig kommune. Nå får vi også på plass reguleringsplan for Kilvika, og er i gang med det samme for Galtneset på Halsa, opplyser Merethe.

– Hadde du sagt for noen år siden at vi skulle være kommet hit vi er nå, i 2018, så ville jeg ikke trodd det!
Sier Reipå-fisker gjennom 30 år, Torgeir Halvorsen. I 10 år har han og kolleger i Reipå Havn jobbet målbevisst for å få til forbedringer. Mer plass, lagringsmuligheter, forhold for slip og mekanisk verksted.

Manglet ei bru
– Men det kommunale systemet jobber helt annerledes og sammen med oss nå – det har vært en veldig positiv utvikling. En formidabel jobb er gjort! sier Torgeir fornøyd.

Han sitter ved bordet med ordføreren, lederen for kommunalteknikk og lederen for Meløy Utvikling KF. Sammen diskuterer de utviklingen av havna som opplever sterk vekst i aktiviteten.
– Man har fått på plass den brua til næringslivet som kanskje manglet før. Nå er det lett å ringe og få et møte eller litt hjelp – jeg husker det var vanskeligere før, den gangen jeg var en ung gründer, mener Daniel Kristensen.

Han er for alvor i ferd med å realisere Fore Båt og Motor som en viktig del av den travle havna. Og roser Meløy kommune som viktig samarbeidspartner.
– Vi ser det godt på framdriften her i havna. At vi samarbeider, at brukerne involveres og også stilles krav til – se bare på den store ryddeaksjonen vi har fått til her. Fortsettelsen er veldig spennende.

Ikke folk. Systemer.
Ordfører Sigurd Stormo mener manglende koordinering mellom ulike aktører har vært et problem i kommunens tidligere næringsarbeid. For uten god koordinering har mye stoppet opp, og ingen har tatt direkte nok ansvar.
– Fra 2016 har vi et fast nettverksmøte der vi diskuterer prosjekter og ting som kommer. Alle etater som skal involveres er tilstede og er oppdatert. Ikke aller prosjekter blir noe av, men det gir bedre koordinering og raskere avklaringer overfor næringslivet, fastslår han.

– Jeg tror det handler mer om denne organiseringen enn det handler om folk. Folkene blir ikke bedre enn de systemene vi har, og det er et lederansvar å få prosesser til å fungere. Dette klarer vi bedre nå.

 

Facebook Kommentar