Gode søkertall gir gode tider for de tre avdelingene av Meløy videregående skole, og rektoren er stolt av sine dyktige elever og stabile arbeidsstokk. - Jobben består i å beholde ungdommene lengst mulig i regionen. For drar de ut som 16-åringer, kommer de veldig sjelden tilbake, mener rektor Kjetil Fagervik.

Lederprat: Kjetil Fagervik, Meløy vgs.

Forslag om klassenedleggelser og sammenslåing av avdelinger bidro lenge til tungt skydekke ved Meløy videregående skole. Nå rapporterer sjefen lettskyet og pent, med mye sol. Og dét skal fortsette.

– Det er bare tull å si at vi ikke har mobbing, for alle steder der mer enn noen få mennesker er samlet, så forekommer det mobbing. Men, vi har spesielt gode verktøy mot det, begynner Kjetil Fagervik.

Rektoren snakker om fordeler for en 16-åring som velger utdanning i Meløy-regionen framfor byer som Bodø eller Mo i Rana. Altså at alle lærerne kjenner alle elevene ved sin avdeling, og ser dem. Det typiske i Bodø vet Kjetil, etter 10 års erfaring: læreren kjenner kun til elevene i sine klasser, mens for rektor og studieinspektør er elevene bare et navn på en lang liste.

– Dette er kanskje ikke viktig for 90 prosent av elevene, men avgjørende for de som sliter. Vi oppdager problemer tidlig, fordi vi har tette relasjoner til eleven, og tar tak i det på et lavt nivå. Finner vi ikke en løsning, samarbeider vi tidlig med foreldrene, forklarer han.

God flyt nå
Så er det faktisk ikke sånn for tiden, at Kjetil Fagervik MÅ begynne Lederpraten med å være ‘selger’. For det er gode tider, og de selger seg visst selv for tiden, fordelene ved Meløy videregående skole. 281 elever er mer enn tilfredsstillende med utgangspunkt i årets tilgang på 10. klassinger, og ved Inndyr-avdelingen er elevtallet hele 70 prosent over det normale. Kjetil & Co. er rett og slett vinnerne i lange, store Nordland.

– Ja, vi har en god flyt nå, og det ser bra ut også de kommende årene. Dette er ingen selvfølge, for hvis framskrivinger av befolkningsutviklingen slår til, vil steder som Hamarøy, Brønnøy og indre Salten om en del år vil kunne slite med å opprettholde videregående skoler.
– Men Meløy videregående klarer seg?

– Slik ser det ut. På studieretninger som vi tilbyr, er det heldigvis få som søker seg til byene, for eksempel elektro, studiespesialisering og TIP, teknikk og industriell produksjon. I fjor søkte 65 prosent av alle 10. klassingene i vårt nedslagsfelt seg til oss.
– Dette er bra tall, men fortsatt for lavt. Hvis flere søker lokalt, kan vi få opprettet flere klasser og ha bedre kapasitet når noen ønsker å komme tilbake til Meløy og Gildeskål. Mange ønsker seg nemlig hjem etter en kort periode på hybel i byen, men i år måtte vi avvise flere, fordi klassene våre er fulle.

Søkertallene trumfer
Det er altså rektoren siden i vår som snakker. Han som etter 29 år i Bodø, ni av dem ved den videregående skolen, flyttet hjem til Meløy i 2015. Og selv om forgjengerne hans heller ikke har vært av det pessimistiske slaget, så har Kjetil virkelig grunn til å smile, sammen med ansatte og elever ved skolens studiesteder i Glomfjord, på Ørnes og Inndyr. Fordi gode søkertall feier ned av bordet tidligere års forslag om klassenedleggelser, sammenslåing av avdelinger og personalkutt.

– Men, fram til 2021 skal fylket spare inn nye 170 millioner på de videregående skolene – vår skole reduserte med 1 million i fjor, og mer vil komme. De neste årene ser likevel bra ut for oss, og sammenslåing av studiesteder er ikke tema, på grunn av søkertallene.
– Og, skulle det en dag bli sammenslåing, er vi bedre rustet enn før. Fordi vi jobber med endring hele tiden, i takt med at samfunnet endrer seg – vi er blitt bedre på dette.

Mister for mange
I samfunnsmaskineriet er jobben til Kjetil & Co. å produsere kommende arbeidstakere. En jobb de er gode på, i samarbeid med det sterke næringslivet og kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy. Utdanningen av fagarbeidere holder toppnivå, både regionalt og nasjonalt. Mens søkningen til studiespesialisering bør øke, siden regionen har lav en andel med høyere utdanning. Og rektoren, han følger en tydelig filosofi i sitt arbeid.

– Flest mulig må få utdanning der de bor, både skolegang og læretid. For hvis vi klarer å holde på ungdommene til de er 20-21 år, får de sterkere tilknytning, og sjansen er større for at de blir. Veldig få av 16-åringene som reiser ut, kommer noensinne tilbake, fastslår han.
I et enda større bilde mener Kjetil at også Bodø har en jobb å gjøre. Nordland er vekst-region, men befolkningen krymper, og næringslivet mangler folk. Og, vi mister systematisk 20-30-åringene – bare to av 100 vender tilbake, etter å ha tatt høyere utdanning i andre fylker.

– Bodø må spørre seg om universitetet har et bredt nok tilbud, og hvorfor så mange fra Bodø-regionen synes det er bedre eller mer lettvint å utdanne seg andre steder – for eksempel i Tromsø eller Trondheim.

Vil overtale fylket
Tilbake til Meløy-regionen. Kjetil har faste dager, hver uke, ved sine tre studiesteder – vi intervjuer ham på kontoret på Ørnes. Studiestedet har lokket utflyttere hjem til tilbudet om påbygging, tilpasset dem som har fagbrev men vil klargjøre seg for høyere utdanning. Gode tider, men også utfordringer.

– Sammen med Saltdal, Andøya og Knut Hamsun videregående skole har vi nå skrevet brev til utdanningsråden på fylket, opplyser rektoren.
Saken er at Nordland Fylkeskommune i dag krever minst åtte søkere for å opprette eller opprettholde en yrkesfag-klasse. Hvis færre, blir det ingen klasse. Sagt på en annen måte er det dermed enkeltelevers valg som bestemmer om lokale bedrifter skal få tak i arbeidskraft. Dette er ikke fleksibelt nok, mener Kjetil.

– Vi forsøker å få fylket med på å redusere kravet fra åtte til sju søkere. Da kan mange klasser reddes, slik at vi faktisk kan utdanne folk til lokale bedrifter. Og, vi bør få lov til å kombinere, altså klasser basert på to fagfelt, med samkjøring av fellesfag. Men vi får se hvordan dette går, for det koster penger, og fylket skal jo spare…

Kjetil Fagervik (48)
Er oppvokst på Meløya, og etter grunnkurs i plate og sveis ved daværende Glomfjord videregående skole, fikk han læreplass som platearbeider hos Rapp Bomek i Bodø. Etter totalt 10 år hos produsenten av brann- og skipsdører for offshorevirksomhet, ble han verkstedmester hos ESS Partner i Bodø, et selskap som bygde gass- og bensinstasjoner for oljeselskapene, og i hele Nord-Norge og for Forsvaret. Ni år etter dette ble Kjetil ansatt som faglærer i teknikk og industriell produksjon ved Bodø videregående skole, der han senere også ble avdelingsleder. Så var det sommeren 2015 at han og kona Camilla Leirvik flyttet hjem til Meløya med de fire guttene sine Sigve, Matias, Magnus og Henrik, som i dag er henholdsvis 6, 12, 15 og 20 år. Kjetil ble 1. august samme år ansatt som studierektor for Meløy videregående skole, avdeling Glomfjord, før han sommeren 2017  ble konstituert som rektor, og i april i år fikk denne stillingen, nå for en seksårsperiode.

Meløy videregående skole
Skole med hovedadministrasjon i Glomfjord og studiesteder på Ørnes og Inndyr. Skoleåret 2018-19 har Glomfjord 133 elever, Ørnes 90 og Inndyr 68. De tre studiestedene har totalt 83 ansatte, der lag 50 er pedagogisk personell. Rektor er Kjetil Fagervik, og studierektorer er Elea B. Tangstad (Glomfjord), Kirsti Kvehaugen (Ørnes) og Marita Martinussen (Inndyr).

Glomfjord har studieretninger i elektrofag, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon (TIP). Vg2-kurs er industriteknologi, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Ørnes huser studiespesialisering og påbygging, mens Inndyr tilbyr naturbruk, der vg2-kursene er fiske og fangst og akvakultur.

Bodø Yrkesskole begynte undervisning i maskin- og mekanikerfag i Glomfjord i 1970, og året etter etablerte Bodø Gymnas Meløy gymnasklasse på Ørnes. Vi vet at 12 elever og privatister ble utskrevet fra yrkesskolen i skoleåret 1972-73, og sju året etter. I 1975 gikk 150 elever på gymnas eller yrkesskole i Meløy, og året etter var tallet 188.

Med loven og videregående opplæring i 1976, kom statusen som egen og selvstendig videregående skole, og siden 1991 har dagens tre studiesteder vært samlet under navnet Meløy videregående skole. Ørnes fikk nybygg i 1991 og -98, Inndyr i 1997 og Glomfjord i 2004.

Siden 1991 har skolen hatt følgende rektorer: Hans Peder Vibe, Anton Iversen, Harry Mikalsen, Bjørn Isachsen, Torild Nilsen, Roar Jensen, Anita Slettbakk og i dag Kjetil Fagervik. Torfinn Holmslet og Svein Svein Solvoll har vært konstituert som rektor i hver sin periode.

 

Facebook Kommentar