«Koreakrigen» på Ørnes

Jeg ønsker å reflektere litt over den spente stemningen som rådet Ørnes i min ungdom rundt 80 tallet.

Vi hadde en løpende konflikt med problemområdet vi kalte for Korea.
Årsaken til konflikten har gått i glemmeboka.
Og det er kanskje like greit i dag.

Hvorfor navnet Korea er jeg usikker på. For oss var det like mye et betent tema som deler av det Korea de fleste kjenner i dag. Det er for de uinvidde det området rundt der tannlege Tore Dybvik har sine lokaler.

De samlet til seg grupperinger fra hele området. Inkludert lettlurt ungdom fra oppover Mosvolddalen.Vår gjeng besto av ungdom fra andre veien og helt opp i Spilderdalen.

Det som skjedde var at det foregikk ganske heftige kamper og trefninger oppe på Storhammarn på Ørnes. Som var godt annonsert og klart for de involverte god tid i forveien.

For de som ikke vet det, er det den store fjellhammeren ovenfor tannlegekontoret til nevnte Dybvik.
Det var voldsomme sammenstøt som inkluderte slåsskamper på bare nevene, balltre, store sverd og pil og bue og sprettert.

Blåøyer og kraftige blodansamlinger fra slag var ikke uvanlig å pådra seg. Atomvåpen var på den tiden ikke et tema slik det er i dag i deler av det Korea der Kim Jung Un regjerer.
Men hadde vi hatt tilgang ,hadde det nok blitt brukt som avskrekkingsmiddel også på 80 tallet på Ørnes.

Det var alvor, og vi kunne fort være 50-60 stykker som barket sammen.
For de som kjenner til Storhammarn, må det vel karakteriseres som et under at ingen liv gikk tapt. Noen holdt faktisk på å falle utfor.

Våpen ble lagd hjemme, eller på skolen. Uten at noen lurte særlig eller at det ble stilt spørsmål rundt det. Hadde dette skjedd i dag hadde barnevernet vært nødt til å heltidsansette en rekke personer for rapportskriving.

Sannsynligvis hadde våre foreldre også blitt evaluert og avskiltet.
Trolig hadde de fleste av oss blitt omplassert i fosterhjem da våre foreldre hadde blitt sett på som uskikket til å ta seg av egne barn.

Kampen og følgene av denne hadde også kommet på riksdekkende aviser, radio og tv. For ikke å snakke om diverse nymotens sosiale medier.
Våre foreldre hadde da som seg ”hør og bør” i dagens samfunn kommet til å fått drapstrusler fra hele landet for sin inkompetanse på barnehold.

Heldigvis vil jeg si..at vi var ungdom av vår tid. Som også våre foreldre var det. Så vi slapp denne ydmykelsen som ville fulgt oss og foreldrene gjennom livet, samt våre rulleblader.

Hvem vet…hadde denne konflikten noen grobunn for den fortsatt betente situasjon mellom Nord og Sør Korea?
I så fall vil vi på det sterkeste be om unnskyldning for dette til de respektive land.

Kanskje vil vi be dem se på at vi som den gang slåss og var bitre fiender i dag fint kan ta en kopp kaffe og omgås i vennlige lag.

Med disse ord ønsker jeg å endelig avslutte mine tanker rundt disse hendelsene fra 80 tallet.

Mvh Tor Abel Notkevich
Overlevende, Koreakrigen.

18119529_10207294484715175_738380280561399593_n

 

Facebook Kommentar