Ha ei psykt god jul!

Fra meg. Til deg. Til alle som ikke er helt i vater. Sånn psykisk vel å merke. Som sliter, som griner, som sørger og savner. Det kan bli ei god jul også for oss, hvis vi klarer slippe uhyret løs. Som en ørliten «styggen på ryggen», kost vekk og legg bort. Gjør et forsøk.

Det er lett å si «sammen er vi sterke». Hva hvis sammen ikke eksisterer. Hvis alene er det eneste alternativet og ingen er i bakhånd. Eller, nesten enda verre, du er ikke alene, men ensom likevel. Hva gjør du da?

Fremdeles er psykisk helse altfor tabu å snakke om. Det er vanskelig å innrømme at ting går på skeive, tøft å be om hjelp. Trenden i tiden er å være «stærk og flenk», stå han av, være litt superkvinne eller supermann. I desember også med tilleggskrav om å være et hakk mer lykkelig enn i elleve av månedene som gikk forut.

Jeg kjenner mennesker som akkurat nå har det vanskelig. Som ikke gleder seg til jul og som synes det er et ekstra press når den viktige julegleden er i manko. For man skal jo gire opp julegløden minst sju uker før klokka klinger og sølvguttene synger lua av nissen som presser seg stinn av grøt ned ei altfor trang pipe.

Og kanskje er det ekstra trangt om plassen i brystet ditt i desember. Kanskje kjenner du at hjertet vrir seg i krampe, at gråten presser på. Når alle andre er så forbasket glade kan det være at det føles enda mer nødvendig å gjemme egne følelser langt nede i vaskebøtta et sted. I det minste skal huset skinne lillejulaften, selv om alt inni deg er grått eller helsvart.

Jeg har det fint. Jeg savner en mamma som døde for 16 år siden. Og jeg tenker på svigerfar med vedmod, særlig på julaften. Men psykisk er jeg helstøpt, i alle fall sånn cirka nittiåtte prosent av tiden. Hva jeg ønsker meg til jul? Mer åpenhet, det kan, skal og vil jeg gjenta til det kjedsommelige. At folk som plages med sjelelige vansker kan tro og forstå – det er like naturlig å be om hjelp for psykiske problemer som for høyt blodtrykk. Dét er nemlig psykt logisk!

Facebook Kommentar