- Det er viktig å ta inn over seg at det alltid vil være en drakamp mellom ulike interesser i eldreomsorgen, mener Ole Kristian Gammelgård i dette debattinnlegget.

Håper vel egentlig fortsatt på Robek

 

Jeg vil først gjerne takke for alle engasjerte kommentarer til innlegget jeg skrev 4/10 i «Framtia». med spesiell takk til Gerd Helene Angell og Trine Marita Pedersen for solide og gode betraktninger i kommentarfeltene. Jeg er også imponert over ordførerens svarinnlegg 11/10. Jeg tenker at dette viser en politiker med visjoner og med lederevner. Innlegget er rett og slett glimrende politisk håndtverk og en god start på valgkampen. Det er imidlertid en ting du ikke slipper unna ordfører, og det er diskusjonen om penger. Har du penger til dette du ønsker å gjøre? Uten midler til gjennomføring er veien fra uttalte visjoner til brutte valgløfter (og skuffede velgere) som kjent ganske kort. Når så er sagt må det også sies at jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at dette ikke alene er en ordførers sak. Ansvaret ligger hos alle politikere, og selvfølgelig også hos administrasjonen.

Men når kommer for eksempel satsingen på kommunefysioterapien som blant annet kommer til å måtte være en av bærebjelkene i «den nye måten å drive eldreomsorg» på, sammen med folkehelsen/forebyggingen? Jeg kan ikke fatte hvordan det skal være mulig å satse på begge deler. Jeg oppfordrer derfor det politiske miljøet til å revurdere byggingen av nytt sykehjem på Ørnes, og heller gå for løsninger som utnytter allerede eksisterende fasiliteter. Av den enkle grunn at den økonomiske situasjonen nå engang er sånn som den er. Jeg mener på ingen måte at vi ikke trenger sykehjem, men jeg tror nemlig – ut fra de opplysningene jeg har – at vi har sykehjemsplasser nok i kommunen.  Dette under forutsetning at vi utnytter plassene på rett måte, og samtidig blir flinke på «å støvsuge» mulighetene for å holde mennesker i stand til å klare seg utenfor sykehjemmet. Gevinsten vil være STORE penger spart, men også som sagt mer levelige forhold for de som faktisk har jobben med å ta vare våre gamle pleietrengende, og – tror jeg – et bedre tilbud til pasientene.

Det er viktig å ta inn over seg at det alltid vil være en drakamp mellom ulike interesser i eldreomsorgen. For eksempel er kampen om penger mellom rehabiliteringstanken på den ene siden og «pleie/ omsorg» på den andre siden like gammel som grunnutdanningene. Dette av den enkle grunn at det ALLTID har vært for lite penger. Det har også mange steder vært kommunal drift preget av unnfallen og tilfeldig styring, hvor de som ropte høyest fikk. Dette har ofte ført til vonde sirkler hvor sluttresultatet har blitt alt for mange pasienter på sykehjemmene.

Din gamle partikollega Hermann Kristoffersen sa en gang – i sin ordførergjerning i Tromsø – noe sånn som at «det verden skriker etter er politikk». Jeg er ikke sikker på at ordlyden er helt rett, men jeg synes det var godt sagt. I klartekst betyr det at hvis vi skal få velferdsstaten til å gå rundt, trenger vi desperat ledelse som tar kloke kunnskapsbaserte valg, og som evner å styre midt i hylekoret. Så igjen, ordfører: Hvordan skal du klare å gjennomføre en politisk visjon,  som når jeg leser den ser fantastisk ut, uten vilje til å gjøre grep og prioriteringer som faktisk monner. Jeg tror nemlig ikke på at det finnes penger til både sykehjemsutbygging OG en satsing – som reelt vil merkes – på å holde folk utenfor sykehjemmet (les rehabilitering og forebygging).

Dessuten er det underlig å satse så tungt på anleggssiden hvis man virkelig MENER noe med å ville rehabilitere og forebygge, og har tatt inn over seg hva dette innebærer. Det blir som å prioritere å vanne plenen når det er meldt regn, og du skulle ha stått på for å få inn tørrhøyet…

Ole Kristian Gammelgård

Facebook Kommentar