- Jeg har hatt tak over hodet og mat på bordet fra jeg ble født.

- Jeg har hatt tak over hodet og mat på bordet fra jeg ble født.

Like forskjellig

Nå har jeg fartet litt rundt i det siste og jeg har møtt utrolig mange forskjellige mennesker. Og da mener jeg virkelig forskjellig. Jeg har vokst opp i trygge kår i verdens fineste omgivelser. Jeg har hatt tak over hodet og mat på bordet fra jeg ble født. Det nærmeste jeg har kommet krig må ha vært når jeg som ungsau slåss om jentenes gunst. Ikke helt ufarlig det, men et stykke unna bomber og granater.

Rammene vi har rundt oss til enhver tid former oss. Vi som er vokst opp i Norge er forskjellige på mange måter, men i den store sammenhengen, er vi ganske like. De som har vokst opp i pur fattigdom, ikke bare i sitt nærmiljø, men i hele landet, vil ha store problemer med å relatere seg til oss nordmenn og hvordan vi ”kjemper” oss gjennom hverdagen.

Vanligvis er jeg en munter type og bruker ofte humor, også når jeg syter og klager, men ikke denne gangen. Denne gangen ble inntrykkene for sterke. Og det i et land der det bare er sporadisk det bombes og en del er blitt ganske så rike. En venn av meg er lærer på en statlig skole i Pattaya, Thailand. Statlig skole er for de som ikke har råd til privatskole, og dem er det mange av. De som ikke har råd altså. Min venn er en sjelden sjel i dette systemet. Hun gjør noe få av de andre lærerne gjør. Hun bryr seg. Hun er klassestyrer i en klasse med 40 barn. Hun har som mål at alle disse barna skal få henne på besøk hjemme der de bor. Høres heftig ut selv for oss som bare har ungene hos mor/far, bare mor, eller bare far og gjerne på en registrert adresse.

Min venn har litt større utfordringer enn som så. Familiesituasjonene kan være alt fra mor/far til perifere slektninger. Adresse er heller ingen selvfølge. Årsaken til det er fordi hjemmet deres består av pappesker! Flere av disse barna har aldri hatt mor/far. De er døde. Noen av dem har aldri vært i et hus som har dør, utenom på skolen. Mat? Av og til.

I Thailand bruker barna uniform på skolen. Denne må de besørge selv. Hvordan får de det til når det ikke engang er penger til mat hver dag? De som har litt penger, kjøper gjerne 2 eller flere uniformer til ungene sine, men de fleste har 1. Den bruker de hver dag! Det er 35 grader i Pattaya nå! Min venn gjør så mye hun kan, men hun seiler med lite vind. Alle andre meler sin egen kake og er lite villig til å hjelpe… (Se der… Der var det en ting vi kanskje var litt like på likevel.)

Det som jeg synes er spesielt er at til tross for at vi har det så bra her i Norge, så ser vi ikke hva dette gjør med mennesker. Hvordan det former kulturer. Vi blir overrasket over hvordan disse menneskene tenker og handler. Deres logikk er så langt unna vår. Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre hvis vi vil hjelpe mennesker i nød, er å innse at vår måte å resonnere på, vår måte å handle på, vil aldri bli deres. Til det har alt som har formet dem, for forskjellig til å sammenlignes med oss.

Ps. Har du for mye av noe, (det har du garantert!) så ta kontakt med en organisasjon nær deg. Det koster deg lite og hjelper ufattelig mye.

Facebook Kommentar