Glomstua øker

For å forsvare videre drift og eierskap av Glomstua, fikk Yara Glomfjord grei beskjed i 2014: Få opp aktivitet og lønnsomhet! Nå tyder alt på at det ærverdige og historiske bygget er berget, både gjennom økt belegg og økt forståelse.

– Det er ikke så enkelt å måle verdien av Glomstua i kroner og øre. Men det er ingen tvil om at vi med den, sammen med Yarajenta, kan by kundene på en unik opplevelse. Det er med på å skape solide relasjoner til bedriften, sier driftsansvarlig for Glomstua, Ronny Solberg.

Økt belegg
For å øke belegget i Glomstua, har Yara tatt i bruk Glomstua til flere formål enn spesielle anledninger og representasjon.
– Nå innkvarterer vi egne Yara-ledere som skal hit til Glomfjord, og også folk som skal hit på jobbintervju eller har andre ærend på fabrikken, sier Glomstuas bestyrer Ann-Helen Solbakken.
– Det har også vært flere forespørsler fra andre bedrifter som vil bruke fasilitetene på Glomstua, og det er vi glade for. Vi kan imidlertid ikke leie ut til private selskap. Bygget skal bare brukes til bedriftsrelaterte besøk, både av hensyn til kapasitet og fordi vi har et ansvar for å ta vare på særpreget til bygget, forteller Ann-Helen.

Ann-Helen Solbakken og Ronny Solberg har hatt hovedansvar for omleggingen som har ført til økt, stabilt belegg på Glomstua.
Ann-Helen Solbakken og Ronny Solberg har hatt hovedansvar for omleggingen som har ført til økt, stabilt belegg på Glomstua.

Direktørbolig
Praktboligen ved Lille Glomvann blir 100 år neste år. Bygget ble satt opp i 1918, som direktørbolig for sinksmelteverket i Haugvika og senere aluminiumsverket. Etter hvert ble huset overtatt av Statkraft før det ble solgt til Norsk Hydro i 1995. Siden 1949 har bygget blitt brukt som representasjonsbolig for Hydro og Yara. Det er altså ikke rent lite industrihistorie som ligger i veggene på det ærverdige bygget i Glomfjord.

En sjelden opplevelse
yara-glomstua-ekstra-01Det er ikke mange bedrifter som i dag kan skilte med egen representasjonsbolig. Yara Glomfjord har både Glomstua og båten Yarajenta, som begge brukes for å gi kunder og forretningsforbindelser en positiv totalopplevelse av bedriften og lokalmiljøet.
– Gjestene setter stor pris på den hjemmekoselige stemningen i huset. De fleste synes det er bedre å slappe av i en slik bolig etter en lang arbeidsdag, enn på et tradisjonelt hotell, sier Ann-Helen.
Hun har hatt ansvaret for den daglige driften av huset siden 1988, og er den som ivaretar gjestfriheten når huset rommer gjester.

Samarbeid med lokale
Huset har fire enkeltrom og fire rom med dobbeltseng. I praksis betyd dette at de kan ta imot grupper på inntil åtte personer, siden det er sjelden at det kommer par på besøk. Ved større grupper brukes hotellet som avlastning, og det ordnes med skyss mellom hotellet og Glomstua. Også matlagingen til Glomstua besørges av hotellet, mens Ann-Helen tar seg av servering og anretning til gjestene.
– Vi har også lagt litt om på turene med Yarajenta den siste tiden, og laget opplegg som innebærer besøk hos lokale attraksjoner med egen servering, slik som Svartisen, Støtt, Bolga eller Vassdalsvik, sier Ronny.

Positivt
Etter den forsiktige endringen i bruken av Glomstua, har de altså klart å øke belegget, og holde det så stabilt at sentral Yara-ledelse ser positivt på å beholde huset.
– Et opphold på Glomstua gir en opplevelse av at Yara er solid forankret i både lokalmiljø og norsk industrihistorie, i tillegg til de andre positive opplevelsene man kan få med utspring i denne ærverdige boligen, sier Ronny.

Denne saken er hentet fra desemberutgaven av Ny Næring, profileringsbladet for regionens næringsliv. 

Facebook Kommentar