Men varer godværet mer enn tre dager, da begynner nordlendingen så smått å føle seg utilpass. Kommer det ikke snart en en skikkelig vestavindskuling med regn?

Men varer godværet mer enn tre dager, da begynner nordlendingen så smått å føle seg utilpass. Kommer det ikke snart en en skikkelig vestavindskuling med regn?

Det forjettede Nordland

Og så kom sommeren. Ikke til 17. mai denne gangen som vi nesten hadde vent oss til å tro, men på Svenska flaggans dag den 6. juni. Det viser bare at ingenting i vårt langstrakte fylke kan tas for gitt. Livet her er fullt av overraskelser. Det gjelder i høy grad også været. Her opplever vi at snøras fra høyfjellet brøyter seg veg gjennom bratte lia og legger seg til rette midt i den grønne vårskogen. Det viser litt av kontrastene i dette fantastiske landskapet.

Naturen slutter aldri å overraske. Denne kyststripa har sannelig fått merke naturens luner gjennom årtusener. Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, skriver nasjonalskalden vår, Bjørnstjerne Bjørnson. Vet ikke om han var nordover noen gang, men han var nok en visjonær person som så for seg nordlandskysten der han satt nede i Syd-Europa og skrev dikt. Denne værbittheten han nevner, kan nok ha gjort folk her nord tilpasningsdyktige. De har hele livet vært nødt til å innrette seg etter varierende forhold. Her er mye stein og lite jord, her er bratte berg og utilgjengelig terreng som med «møye og besvær» gjøres tilgjengelig ved høye kostnader og mange anstrengelser.

Uansett, dette er spenningens land. Fra ytterste Lofotskjær til innerste dalføre er variasjonene og utfordringene mange og forskjellene store. Gjennom tidene har nordlendingene måttet slite og sette livet på spill for å skaffe familien levebrød. Det har gjort noe med folk. «Hvorfor klager dere ikke?» sier folk sørfra. Hvordan kan dere leve med så dårlige veier, så dyre varer så dårlig utvalg og så få tilbud i butikkene, og hvordan greier dere å overleve med bare en lege og så lang vei til sykehus?  Og så dette været da! Uke etter uke med uvær, vind og nedbør er ikke trivelig for noen.

Og så plutselig en dag kommer sola. Da fryder vi oss over det vakre været og alt annet er glemt. Men varer godværet mer enn tre dager, da begynner nordlendingen så smått å føle seg utilpass. Kommer det ikke snart en en skikkelig vestavindskuling med regn?

Med sola skjer alt veldig fort. Tobeinte og firbeinte, fjærkledte og pelskledte får det travelt. Nå skal formeringen skje og nye generasjoner skal fødes og fores.

Innesittere og sofaslitere som meg, begynner å gå på tur helt uten mål og mening.   Noen ser vi stå opp ned i potetland, blomsterbed eller hageganger for å gjøre det pent. Opp av jorden, mosen og lyngen strømmer småkryp og innsekter, godbiter for fugler og andre ferskvarejegere som trenger utrolig mye mat i denne tida.

Det er natt, men jeg har ikke tenkt å gå å legge meg riktig enda. Lys og varm luft med en anelse heggeduft siver inn verandadøra. Gjøken hørte jeg i går. Da var skogen blitt grønn.

Utenfor piper noen ensomme småfuglhanner som ennå ikke har lykkes å finne make. Er det ikke en liten molltone i sangen?

Facebook Kommentar